torsdag 11. september 2008

Renslighet er en dyd

Presentasjon.
· Renslighet er en dyd. 1992 Novelle av Kim Småge.
· Novellen handler om en kvinne som forteller om sin manns lidenskap for stuping og hans hjemmelagde basseng med stupebrett.
· Temaet er at mannen og kvinnen kranglet på grunnen av bassenget mannen hadde laget i hagen.
Hoveddel
Komposisjon:
1. Handlingen blir startet av et ”in medias res” om at kvinnen forteller om forventningene sine og da mannen ødelagte den fine plenen og bygget et basseng med stupebrett.
2. Novellen er et tilbakeblikk av hva som har skjedd.
3. Det er spenningsoppbygging i teksten. Spenningen øker sakte, men stiger hele tiden. Høydepunktet er på slutten når mannen skal til å stupe på det siste sommerselskapet. Slutten er veldig detaljert, spenningsvekkende og avslørende.
4. Det er mest skildring. De skildrer mye og nesten alle handlingene er detaljert.
Fortelleren:
Kvinnen forteller om mannen og hva som skjedde. Novellen er i fortid. Fortelleren ser det fra en rollefigur som var der da alt skjedde. Med synsvinkelen til kvinnen kan man leve seg mer inn i novellen. ”Fra vinduet i dag så jeg en silhuett som klatret opp på stupebrettet.”
Personskildring:
1. Det er to hovedpersoner i novellen. Inntrykket mitt av mannen var at han var en gjerrig mann som brydde seg bare om bassenget. Det var fordi at han klagde bare på kvinnen og hun gjorde bare ting galt. Inntrykket av kvinnen var at hun var uskyldig. Det var fordi at hun fortalte om seg selv som uskyldig. Hun gjorde aldri noe galt, hun var bare ikke så interessert i basseng og selskaper ute.
2. Direkte skildring ”Min mann har en vakker kropp.”
Miljøskildring:
Alt er rent og skinnende rundt bassenget hele tiden. Det er fordi at mannen er veldig nøye på at bassenget skal være rent og at kvinnen prøver å skjule spor.
Stil og språk:
1. Setningene er korte og lette. Det er mange adjektiv. Det er ikke brukt noe dialekt i novellen.
2. Ja, jeg tolker det som beskrivelser om hvordan ting er. ”Leve utenfor hvite celler, remmer og sløvende medisiner.”
3. Bassenget blir gjentatt flere ganger, kontraster rundt bassenget og stupebrettet. Det er ikke brukt ironi.

Konklusjon: Jeg forstod novellen sånn at det var kvinnen som stod bak det hele. Min forrige konklusjon var at det var mannen som hadde et uhell på stupebrettet. Men når jeg leste det en gang til, så jeg at det var kvinnen som la opp det hele. Det var kvinnen som myrdet mannen ved å ikke ha skylt brettet godt nok da hun vasket det. Men det var egentlig mannen sin skyld for det var mannen som fikk henne til å begynne å vaske bassenget. Mannen fulgte jo med på henne når hun vasket bassenget, så det må ha vært en gang han ikke var der og da må det bety at hun hadde vasket stupebrettet uten at mannen visste om det.

1 kommentar:

Unknown sa...

Novellen har bare en hovedperson, som er kona. Mannen er ikke en hoved person. Vi får bare se tankene til kona og ikke mannen. Mannen er bare en biperson i novellen.